79 800 kroner for en mellomstor helelektrisk familieselon på 4,8 meter med by-NOA.
Bilfolk, hadde dette vært for to år siden, hadde jeg bare spurt: hvem i bransjen turte å skrive dette i en PPT? De hadde garantert blitt sendt til legen dagen etter.
Men Jetta M6 har altså bare slengt prisen ut der.
3 utstyrsversjoner, fra 79 800 til 99 800 kroner.
Da jeg så prisen, tenkte jeg på én ting: har Jetta denne gangen virkelig veltet bransjens bord, eller bruker de VWs ryggdekning til å irritere markedet?
Dere må ikke tro noe annet, hva slags image har Jetta hatt hos folk flest?
Robust, slitesterk, kjøreskolebil, gammel sliter som taxi.
Når du snakker med folk om Jetta, ser de for seg hardplast i dashbordet og den uødeleggelige sugemotoren.
Men nå som Jetta M6 har kommet, har de knust folks fastlåste oppfatning fullstendig.
Uten mer prat, la oss se på maskinvaren.
4806 mm lang, 2820 mm akselavstand, bagasjerom på 542 liter, og 1800 liter med setene nedfelt.
Med disse plassdimensjonene plasserer den seg rett og slett i B-segmentet.
Designet har fått noe de kaller «bambusestetikk», med bambusblad-formede hovedlykter og bambusledd-formede baklykter, luftmotstandskoeffisient på 0,208, og aktivt luftinntak utvendig som standard på alle versjoner.
Interiøret er enda villere: forseter med varme, ventilasjon, minne og til og med massasje, 15,6-tommers 2,5K-skjerm, og infotainmentsystemet har ikke bare Doubao, DeepSeek og Tongyi Qianwen-store modeller, men også CarPlay og HiCar.
Men det mest eksplosive stridspunktet ligger faktisk i den intelligente kjøringen.
En bil til under 100 000 kroner har Horizon Journey 6M-brikke, Coolruicheng ende-til-ende-førerassistanse i ett stykke, og i tillegg VWs egenutviklede «GAIA 2.0 verdensmodell», og hevder den kan kjøre motorvei-NOA, by-NOA og til og med minneparkering på tvers av etasjer.
Dette er ganske interessant, for bilmiljøet har de siste dagene kranglet seg imellom.
De som tviler sier det rett ut: «Tror du virkelig at by-NOA til rundt 70 000 kroner kan manøvrere gjennom gamle bydeler? En enkelt Journey 6M-brikke som skal drive ende-til-ende, når den møter elsykler som dukker opp fra ingensteder og rushtidens innkjøringer, tør den virkelig å la deg slippe rattet? Ikke bli bare en fancy kulisse som er forbeholdt toppversjonen og aldri leveres.»
Det høres ganske stikkende ut, men det treffer spikeren på hodet.
Men jeg synes man bør se det fra en annen vinkel.
Selv om vi legger by-NOA og slike ekstreme scenarioer til side, og du bare bruker den daglig som en avansert filholder og aktiv sikkerhet med AEB og AES (automatisk nødstyring), er den unik i sin prisklasse.
86 % høyfast stål i hele bilen, maks styrke 2000 MPa, selv om den intelligente kjøringen skulle svikte, ligger den tyske sikkerhetsstrukturen der og holder, det er det ingenting å utsette på.
Ser vi på drivverk og el-system, frontmontert enkeltmotor, lav og høy effekt på 113 kW og 145 kW, 0–100 km/t raskest på 6,8 sekunder, CLTC-rekkevidde på 465 km og 555 km, med CALB litiumjernfosfat-batteri, hurtiglading på 25 minutter.
Finnes det svakheter?
Selvfølgelig!
Etter min mening er bilens største svakhet at taket for både ytelse og rekkevidde er ganske beskjedent.
555 km CLTC-rekkevidde, i nordisk vinter halveres den, og på langtur må du garantert innom ladestasjoner ofte.
Og frontmontert enkeltmotor gjør den uunngåelig til en sindig familiebil for daglig bruk – drømmer du om bakhjulsdrift og kjøreglede, kan du glemme det.
Direkte konkurrenter trenger man ikke se lenger enn til rene elbiler som også satser på pris–ytelse, som for eksempel Arcfox Beta S3.
Arcfox har Magna-teknologi i bunn, men Jetta M6 vinner på at programvaren for intelligent kjøring er fullt utstyrt, VWs plattformstøtte og at prisen er holdt hardt under 100 000 – det er enorme krefter.
Til slutt vil jeg si et par ærlige ord til produsenten og til bilkjøperne.
Til dem som vurderer denne bilen: ikke handle i affekt og tøy budsjettet bare for å prøve by-NOA. Regn litt på det privat – hvis denne ende-til-ende-løsningen er ekstrautstyr eller nedskalert på lavere versjoner, er det beste kjøpet en mellomversjon med 555 km lang rekkevidde for daglig pendling.
Til produsenten vil jeg også si: maskinvaren og utstyret er det ingenting å utsette på, men Jetttas største byrde er nettopp deres eget merkevarestempel.
Nå har dere fylt bilen med AI-store modeller og coupéaktig design, men hvis salgsavdelingen og verkstedene fortsatt kjører det gamle opplegget fra fossile biler, kan unge kjøpere fort snu i døra når de kommer inn i butikken.
Ikke la en skikkelig bordvelter av en allroundbil ende opp med å bli avfeid som «kun for taxinæringen».
