Kjære bilvenner, denne gangen skal jeg snakke om noe skikkelig jordnært og solid, og jeg regner med at dere vil finne det interessant.

9. mars, altså i dag, slapp Wuling en "tungvekters bombe" inn på markedet for nyttekjøretøy – Rongguang el-versjon er offisielt lansert.

Ingen triks, bare én utstyrsversjon, pris 69 800 yuan, og med 5 000 yuan i innbyttebonus lander selve bilen på godt over sekstitusen.

Når jeg sier det, tenker dere kanskje at det ikke er noe å snakke om med en vareminibuss? Da undervurderer dere Wulings knivføring grovt – hvis dere ikke tror meg, bare les videre.

Først den mest kontraintuitive parameteren: en 100 kW silisiumkarbid-bakmotor. Mine herrer, dette er silisiumkarbid! Vanligvis brukes denne teknologien bare i high-end elbiler til tjue-trettitusen yuan, for å oppnå høyhurtig lading og ekstrem energieffektivitet.

Utrolig nok har Wuling puttet den ned i en vareminibuss til under sytti tusen – hva er poenget? Poenget er effektivitet og varmespredning under tung last. 200 Nm dreiemoment kombinert med bakhjulsdrift gir en maksimal stigningsgrad på over 30 %.

Tenk dere scenen: klokken fire om morgenen på bondemarkedet, lasterommet fullt av flere hundre kilo ferskvarer, og foran dere en bratt lang bakke ned til kjellerparkeringen. Ett trykk på gasspedalen og kraften er der umiddelbart – ingen pinlig situasjon der en bensinminibuss kjemper forgjeves og ruller bakover.

La oss ta understellet. 32,6 kWh Shenlian-batteri, oppgitt rekkevidde 310 kilometer. Byleveringssjåfører har regnet på det – to hundre kilometer om dagen er normalt, og denne rekkevidden treffer akkurat sweetspoten for én lading per dag.

I løpet av en rask lunsj kan hurtiglading fylle fra 30 % til 80 % på en halvtime. Det virkelig imponerende med batteripakken er MUSTs multifunksjonelle integrerte struktur, som støtter utskifting av enkelceller.

Nyttekjøretøy er verktøy for å tjene penger, og støt og skader er uunngåelige. Før måtte man bytte hele den store pakken når en modul gikk i stykker, og reparasjonskostnaden ble dyrere enn bilen. Nå kan man bytte enkelceller, og vedlikeholdskostnaden kuttes med hele ni tideler – det er å stramme pengepungen for bileieren.

For en lastebil er plass selve livsnerven. 4,3 kubikkmeter lasterom, kombinert med en 1252 millimeter ekstra bred bakluke og 680 millimeter doble skyvedører på begge sider, gjør at 14 standard ananaskasser enkelt går inn.

På begge sider av bagasjerommet er det forberedt 12 monteringshull for utvidelse – hyller eller kroker, bare DIY som du vil.

Den mest menneskelige designen er det fullt nedfellbare passasjersetet foran. Når det er foldet ned, frigjøres direkte 0,5 kubikkmeter ekstra plass til lange varer, og førersetet kan også legges flatt.

Fraktbrødrene har det virkelig tøft – å kunne ta en komfortabel lur i bilen mens man venter på oppdrag er mer verdt enn noe fancy utstyr.

Interiøret bruker også et miljøvennlig materiale der bambus erstatter plast, så den stikkende plastlukten etter sommersol er endelig borte.

Denne bilen er på ingen måte en enkel ombygging fra bensin til el – det er Wuling som tar med seg den beinharde konkurranseteknologien fra personbilsegmentet og gjør et nedadgående angrep på nyttekjøretøymarkedet. En luftmotstandskoeffisient på 0,304 presser frem 20 kilometer ekstra rekkevidde.

For litt over sekstitusen kroner får du ikke bare et enkelt verktøy for å tjene inn pengene igjen, men en komplett lavkostnad- og høyeeffektivitetsløsning for å overleve.

Når denne bilen kommer på markedet, er det nok slutt på de gode tidene for de minibussprodusentene som fortsatt lurer gründere med dårlige batterier.